Glød

Du løper nedover den lange veien.

Høye, store furutrær vokser opp på hver side av veien. Nesten så de dekker solen. Men de dekker den ikke helt, man kan fremdeles se noen lysstriper trenge seg igjennom de tykke grenene. Du løper vekk fra veien, inn i skogen. Luften lukter sommer, og er vennlig mot ansiktet ditt. Du løper så fort, så fort. Nesten som du flyr. Plutselig snubler du i en rot og ruller nedover i en bakke. Ved foten av bakken ligger det et lite tjern. Du ruller ut i tjernet.

Tiden står stille under vannet.

Du ser små, merkelige fisker kikke nysgjerrig på deg. Solen som gir vannet et magisk lys. Du puster, under vann. Og det lyder en vakker melodi. Den fyller sinnet ditt med lykkelige minner. Du smiler, under vann. Så kryper du på land. Der ligger en stor tiger. En hvit tiger. Den er rolig og vakker. Du legger deg inntil den, den er varm.

Himmelen blir fylt av tusen millioner stjerner.

Tigeren forteller deg om alle krigene den har kjempet. Og om mannen i månen. Du forteller den om det hemmelig rommet i pulten din på skolen. Der du har lagt alle de magiske steinene du har funnet i skogen. De som lyser, de som har forskjellige farger og de som glitrer. Også sovner du, ved tigerens side, ved tjernet.

Skulle ønske jeg var barn igjen.

+ Where the Wild Things Are Motion Picture Soundtrack: Original Songs by Karen O and The Kids

A Dance Around The Magical Tree

Det er mørkt i rommet. Øynene mine trekkes mot de få lysene som står på. Jeg kan lavt høre Magisk Tryllestøv summe mens jeg lar tankene forsvinne ut i mørket og evigheten. Hvor forsvinner alle tankene? Jeg sender ut tusenvis av dem, men de kommer som regel aldri tilbake. Vel, noen kommer alltid tilbake. Som vakre minner eller redselsfulle angstangrep. Men det er slik det er å være menneske, vil jeg tro. Uansett er tanker en ting jeg skal være glade for at jeg har. Å rømme litt inn i mine egne tanker redder i alle fall meg fra mange kjedelige, farlige, triste eller tomme stunder.

Jeg ligger på ryggen i en hage. Det henger flasker med nydelig brus i trærne. Flaskene er gjennomsiktige med mange forskjellige farger. Akkurat slik som du kan se i filmen “Harriet the spy”. Og brusen smaker som Purpurbrusen i “Kabalmysteriet” av Jostein Gaarder. En blanding av alle det deiligste smaker jeg vet om. Fersken, sitron, jordbær, lime og ananas er noen smaker jeg kan kjenne igjen. Over meg flyter små skyer forbi på en ellers knallblå himmel. En kanin. En elefant. En lampeskjerm. Rundt meg er det mange dyr. De kan snakke, akkurat som i “Narnia” av C.S. Lewis. I det fjerne kan jeg skimte høye fjell. Der er det ofte kamper mellom de gode og de onde. En dag skal jeg delta i en av disse kampene, på de godes side. Mens Jerry Goldsmith – Corte De Pelo skal spilles på høytalere. Og Aslan fra “Narnia” skal kjempe på min høyre side, mens Humlesnurr fra “Harry Potter” er på den venstre. Og når vi seirer over det onde skal jeg ri på lange gressletter i jubelrus. Jeg skal møte Robin Hood, Hercules og Hermine Grang. Du skal ikke se bort i fra at Pocahontas stikker innom også, mens vi hører på Bestemor Piletres sang (Bobbi Page – Listen With Your Heart – Part 1). Og vi svømmer i krystallklare vann, med små fargerike fisker. Kryper under høye fosser og hører på naturkreftenes sang. Nyter øyeblikket. Og om natten ser vi stjerneskudd, nordlys og fullmånen. Mens Timon og Pumba fra “Løvenes Konge” forteller om hva de tror stjernene egentlig er. Og hvor respektfull de blir i øynene når Mofasa sier at det er våre forfedre, som ser ned på oss fra himmelen.

Slik kan jeg drømme meg vekk, og bruke fantasien. Fantasi dere, det er ingen sak å spøke med. Evnen til å fantasere er utrolig viktig, berikende og reflekterende. Det kalles frihet, til å tenke. Til å være deg selv. Min evne til å fantasere har jeg fått igjennom primært Disneyfilmer opp igjennom barndommen, og bøker. Massevis av bøker. Jeg kan ikke få sagt nok hvor utrolig viktig det er å lese. Jeg gleder meg veldig til jeg får levert eksamen neste uke, og kan lese igjen. Carina postet en liste med noen av de mest kjente bokklassikere gjennom tidene. Jeg så at jeg egentlig har lest veldig få klassikere opp igjennom tidene. Dette vil jeg gjøre noe med! Så jeg har kopiert listen, og skal prøve å gjennomgå den. Du kan se listen og hva jeg har lest her. Hvilke av disse har du lest?

“Julelys” tatt av meg. Canon EOS 450 med objektiv Canon 50mm f/1.4 USM.

Om natten

Kl er masse om natten nå. Jeg burde sove, men jeg er lys våken. Katten har visst våknet, og nå rusler hun rundt og romsterer litt på rommet mitt. Jeg lengter etter New York City, ferie og jordbærmilkshake. Etter sommersjø, sommerlatter og sommermusikk. Ute snør det nå. Det er kaldt. Godt jeg ligger under dynen. God natt alle flotte lesere! Her har dere et bilde fra New York i natten…

Selvkritikk

Når du oppretter en blogg skjer det noe som er litt magisk. Nå eier du et eget sted, du kan se på det som en dagbok. Eller et fotoalbum. Eller en kilde til inspirasjon. Eller en eventyrbok. Dette er helt og holdent opp til deg selv, det er du som bestemmer. I din egen blogg kan du utnytte de evnene du har blitt tildelt. Kanskje du liker å tegne? Eller kanskje du liker å skrive lange tekster der du reflekterer over hva damen bak disken egentlig mente med det hun sa? Det er også mulig du eier ditt eget fotoapparat, og liker å ta bilder av det som gir deg en god følelse. Eller det som får deg til å ville gråte. Men en ting har vi bloggere alle til felles – vi ønsker å dele alt dette med andre.

Jeg pleier å tenke over hva en god blogger er rustet med i hverdagen. Når hun eller han går til butikken, eller reiser til Afrika. Jeg husker så godt hvor inspirert jeg var av Harriet da jeg var liten. Hun var spion, og bar alltid med seg visse ting under frakken sin. Et forstørrelsesglass. Hansker. Et speil. Og alt hun så noterte hun ned i sine kjære notatbøker. Jeg hadde så lyst å bli spion selv. For et spennende liv! Sukk, Harriet var virkelig mitt store Idol. Men over til oss bloggere, er vi rustet med noe spesielt på vår ferd ute i den vide verden? Vi ønsker jo å dele noe med andre, men hvor skal vi finne det vi skal dele?

Noen bloggere har kanskje med seg en notatbok overalt. Der skriver de ned ideene sine fortløpende, og tenker kreativt. Alt kan bli til noe magisk. Andre memorerer kanskje gjennom et fotokamera, mens noen ønsker å dele interessen sin for klær gjennom å ta bilder av dem og poste dem. Vi har alle våre interesser, og vi har alle våre gode egenskaper. Ønsket mitt med dette innlegget er å fremheve hvor viktig det er at man prøver å skape noe selv. Det er absolutt kjempefint å kreditere andre for et godt arbeid de har gjort (les: linke til andre som man føler seg inspirert av), men du vet jo så godt at dypt inne sitter du på fantastiske evner til å skape noe selv. Noe unikt. Og her kommer inspirasjonskildene dine inn. Bruk de som inspirerer deg, og bygg videre på det.

Bloggen din er ditt sted. Der er det du som skal regjere. La bloggen særpreges av hvem du er, og hva du står for. Hva du liker, hva du er god til og hva du ønsker. Alle bloggene deres er unike. Det er deres tanker og deres liv. Derfor må jeg være litt kritisk til meg selv. Hvem er jeg til å bedømme din blogg?

NB! Du bare må se filmen “Harriet the Spy”. Den gamle fra 1996, ikke den som er laget for Disney Channel nå nyrlig. Den er bare helt fantastisk.

Hvordan høres din melodi ut?

#1: Husker du denne Disney filmen?

Ny spalte. Igjen. Folkens, er det en ting som jeg virkelig liker, så er det Disney! Barndommen min hadde aldri vært den samme uten Mulan, Løvenes Konge og alle de andre Disney heltene. Derfor finner jeg det absolutt rimelig at de gode, gamle Disney filmene fortjener en spalteplass på bloggen min! Jeg presenterer dem i bilder, tekst og video. Pluss at jeg har laget en spilleliste på Spotify, som blir oppdatert hver gang jeg presenterer en ny Disneyfilm (med musikk fra den filmen jeg presenterer).

Så Godtfolk, len deg tilbake. Mimre. Nyt. Og smil.

Sukk. Dette er kanskje min favoritt, nummer én. Ever. Og det sier jo litt når man tenker på alle filmene fra Disney! Hercules kom ut på video i 1997, og handler om den legendariske Hercules fra den greske mytelogien. Hercules er sønnen til den høyeste guden, Zevs, men vokser opp på jorden uvitende om at han er en gudesønn. På jorden blir han foraktet av de andre menneskene i Hellas, til det en dag kommer frem hvem han virkelig er. Derfor har filmen tilnavnet “From Zero to Hero”.

Filmen er regissert av Ron Clements og John Musker, og det i beste stil. Om dere ikke har sett denne, shame on you. Om du har sett denne, se den en gang til! Ta med deg noen småsøsken, kusiner, fettere eller noen barn du kjenner. De vil virkelig sette pris på både filmen, og at du ser den sammen med dem.

Kjøp filmen på DVD hos CDON.com her. Det pågår forresten en kampanje på Disney Klassikere nå!

Jeg legger inn noen filmklipp her, de jeg liker ekstra godt. Og jeg husker Hercules best på norsk. Og ikke glem å høre musikken på spillelisten jeg har laget på Spotify!