«Annalisas Dagbok»
Jeg er med i Cappelen Damms Bokbloggerturné og har i den forbindelse vært så heldig å få lese i «Annalisas Dagbok» som er skrevet av Mariangela Cacace. I går skrev bloggeren Regndråpe om boken, og i morgen kan dere lese hva Miichaelse synes.
«Gatene her skremmer meg. Det er så mye veskenapping og ran». Slik begynner denne boken som handler om Annalisa. Hun bor i Napoli, en by i Italia som den dag i dag er kjent for skumle strøk og mafiabander. Eller, det vil si, hun bodde. Dette er nemmelig en sann historie som endte tragisk. Annalisa Durante ble drept i en skuddveksling mellom mafiaallianser i 2004, bare 14 år gammel. Kulen traff henne i bakhodet, og hun døde etter flere dager i koma. Hennes far fant senere dagboken hennes, og den ble gitt ut på italiensk i 2005. Noen år senere kom den norske forfatteren Mariaangela Cacae bort i dagboken i forbindelse med et prosjekt, og hun oversatte deler av den til norsk og supplerte med ting hun skrev selv – slik ble «Annalisas Dagbok» til.
Det er noe med at historier blir mer ekte når man har personer å relatere dem til. Ta for eksempel «Anne Franks Dagbok», på samme måte som Anne Frank setter ord på holocaust setter Annalisa ord på mafiaproblematikken i Italia. Boken er kreativt satt sammen. Nesten hver side er dekorert som en scrapbook, noe som gjør det interessant og mer troverdig i seg selv. Slik sett er det en glimrende ungdomsbok som fanger oppmerksomheten mer enn hva andre bøker kanskje gjør. Annalisa er en ungdom som ungdommer flest – opptatt av venner, kjæreste og andre ungdomsrelaterte ting. De fleste vil kunne kjenne seg igjen i Annalisas tanker.
Om dette hadde vært fiksjon så tror jeg ikke at jeg ville blitt like fascinert. Derfor synes jeg at det er viktig at alle som leser boken vet hva som har skjedd med Annalisa. Det setter perspektiv på alt, og sier litt om at livet er kort. Bruk det og vær takknemmlig.
i kategorien Caroline leser.
Interessant hvorvidt virkeligheten bak betyr noe. Jeg visste ikke at det var en sann historie før jeg leste slutten, men det det tok den definitivt til en ny høyde.
God søndag til deg! Ellen
Takknemlig. Og nemlig. Fint innlegg.